Kort fortalt; følelsene har som mål å beskytte oss og kommuniserer ofte et behov.
Hva er forskjellen på følelser og emosjoner?
Mens emosjoner er forbundet med kroppslige reaksjoner som aktiveres gjennom nevrotransmittere og hormoner som frigjøres av hjernen, er følelser den bevisste opplevelsen av emosjonelle reaksjoner. Ofte brukes disse begrepene litt om hverandre og vi kan beskrive oss selv som både emosjonelle og følsomme.
Følelsene (og emosjonene) våre er en reaksjon på hvordan vi tenker, vurderer omgivelsene våre, oss selv og andre basert på tidligere erfaringer, men også genene våre spiller inn.
Følelsene forteller noe om hvordan vi har det, hva vi trenger og motiverer oss til handling. Derfor kan negative følelser som redsel, frykt og sinne faktisk redde oss, fordi det motiverer oss til å utføre handlinger som er nødvendig for å overleve.
Ikke alle har de samme emosjonelle reaksjonene. En edderkopp eller en slange kan få helt ulike reaksjoner fra oss. Der noen har en fobi og bli livredde kan andre bli begeistret av synet av en slange eller edderkopp.
Forventning er en kombinasjon av glede og frykt. Noen mener det lønner seg å ha lave forventninger, for da unngår vi å bli skuffet. Forventningene våre blir også være preget av om vi er negativt eller positivt innstilt i utgangspunktet.
Glede er en følelse som setter i gang en tilstand av lykke. Gleden er en individuell opplevelse og hva som føles som glede for en person, er ikke nødvendigvis glede for andre. Optimister er opplever mer glede enn pessimister.
Det mest grunnleggende behovet i avsky og forakt er å beskytte seg mot sykdom og ting som er farlig for en selv eller flokken. I en mer avansert forstand er behovet å beskytte seg mot noe som truer ens verdier, eller mot noe som truer flokken.
Sinne kan være en respons til en oppfattet trussel mot seg selv eller andre. Sinne er ofte en respons til opplevelser eller trusselen om fysisk konflikt, urettferdighet, uaktsomhet, ydmykelse eller svik, samt andre personlige strider.
Forbauselse eller overraskelse er en kortfattet emosjonell forfatning som er et resultat av en uforventet hendelse. Spontan, ufrivillig forbauselse blir ofte uttrykt på veldig kort tid. Den kan ofte bli tett etterfulgt av følelsene frykt, glede eller forvirring.
Frykt eller redsel er en følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt. Redselen varierer kraftig fra person til person, og kan strekke seg mellom en mild følelse av uro og ekstrem redsel, kalt paranoia, skrekk eller fobi.
Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Skam gjør det vanskelig å opptre konstruktivt, og kan i noen tilfeller føre til sinne og aggresjon.
Tristhet eller sorg er den vonde følelsen som kommer når du har mistet eller er i ferd med å miste noe som er viktig for deg. Du kan nesten se på det som et slags indre rop etter å få tilbake eller holde fast i noe som er viktig.
Håpløshet er en form for pessimisme og manglende tro på fremtiden. Forventningen om at fremtiden ikke vil bringe noe godt, at den nåværende tilstanden ikke vil bedre seg, og at man ikke selv kan bidra til å endre sin situasjon.
Hat er en følelsestilstand som består av sinne, frykt og forakt/avsky. En måte å forstå hat på er å se på det som aggresjon som ikke kan få utløp. For eksempel hvis noen gjør eller har gjort noe mot en du er glad i, og du ikke kan gjøre noe, så kan dette kjennes som hat.
Misunnelse er en følelse hvor man ikke unner et annet menneskes egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Følelsen kan bli utløst ved at personen sammenligner seg selv med et eller flere andre mennesker.
Sjalusi er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, tristhet, og avsky.
Skyld er en følelse folk vanligvis har etter å ha gjort noe galt, enten med vilje eller ved et uhell. En persons skyldfølelse relaterer vanligvis til deres moralske kodeks. Skyld er ikke nødvendigvis dårlig. Noen ganger er det til og med produktivt.
Stress kan defineres som enhver form for endring som forårsaker fysisk, følelsesmessig eller psykologisk belastning. Stress er kroppens reaksjon på alt som krever oppmerksomhet eller handling. Langvarig stress er negativt for vår fysiske og psykiske helse.
Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen eller noe. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere. Det finnes både vennskapelig, romantisk, seksuell kjærlighet.
Å føle tilknytning til noen eller noe er en komplisert opplevelse blant annet består av en glede av å være sammen med noen, tristhet av å være atskilt, stolthet av å bli anerkjent av og en frykt for å miste. Man kan bl.a føle tilknytning til personer, steder, formål eller organisasjoner.
Når du kjenner etter i kroppen – hvordan føles en følelse ut? Sentralt i opplevelsen av følelser er grad av ubehag vs. behag og hvor aktivert/deaktivert du er (intensitet/energi).
Det er mange som tenker at følelsene våre ikke er en fysisk opplevelse, men kun noe vi tenker (kognitiv). Men følelsene alle følelsene våre er fysiske og kan gi oss intense fysiske reaksjoner. Redsel og frykt har blitt beskrevet som en isklump i magen og brystet og forelskelse som sommerfugler i magen.
Glede og lykke kan kjennes som en god varm følelse i hele kroppen, mens sinne kan være en glødende ball i brystet og gjøre at hele kroppen spenner seg. Frykt og stress kan sette seg i musklene, spesielt i nakken og skuldrene. Sorg og tap kan gjøre oss slitne og energiløse.
Forskere fra Aalto-universitetet i Helsinki i Finland prøvde å finne ut hvordan mennesket kjenner på følelsene fysisk gjennom å kartlegge våre emosjonelle opplevelser og plassere dem i et område på kroppen.
(bilde fra National Academy/Aalto University).
Følelser er sentrale når det gjelder velvære, relasjoner og selvfølelse, men hvis følelsene ikke blir tatt på alvor og undertrykkes, kan det lede til psykiske plager.
Hvorfor er følelser viktige?
Vi kan dele inn følelser i fire kategorier; aktivert – deaktivert og ubehagelig – behagelig.
80-90 % av alle avgjørelsene vi tar er basert på følelser.
Valg basert på følelser er ikke garantert et suksessfullt resultat, men følelsene kan være med å bidra til å reflektere over våre behov, ønsker og verdier.
Følelsene kommuniseres via kroppsspråk, ansiktsuttrykk, tone og volum i stemmen, og med ord og handlinger både bevisst og ubevisst. Derfor er det også viktig å være bevisst på dette fra et spedbarn er nyfødt da dette kan påvirke barnets evne til selvregulering av følelser og utviklingen av barnets EQ (emosjonell intelligens)
Tristhet er den vonde følelsen som kommer når du har mistet eller er i ferd med å miste noe som er viktig for deg. Når du er trist og ikke kan få tilbake det du er trist for, er behovet ditt trøst, støtte og omsorg fra andre rundt seg. Noen ganger har vi selvfølgelig behov for å trekke oss unna og være for oss selv, men hvis du blir gående mye alene med tristhet så er det en fare for at tristheten vedvarer, og du kan føle deg deprimert.
I sorgen bearbeider vi tapet, ofte sosialt, slik at vi til en hvis grad kan gi slipp, tar lærdom av hvorfor vedkommende var så viktig og vi kan fortsette våre liv. Det betyr ikke at man trenger å glemme eller ikke å forholde seg til den eller det tapte lenger – men at man selv ikke også går tapt.
Glede er ofte en følelse som hjelper oss å knytte sosiale bånd. Den kan gi oss energi, motivasjon og interessere for å andre personer gjennom at man er mer åpen, oppsøkende, utforskende, leken, kreativ og humoristisk. Når vi er glade informerer kroppsspråket vårt effektivt til andre at vi er ufarlige og har gode intensjoner, og hjelper andre å slappe av i vårt nærvær.
Glede er en reaksjon på at noe positivt har skjedd med deg eller med noen som er viktig for deg, og følelsen kommer ofte når du har fått dekket viktige behov. Gleden hjelper deg dermed med å vite hva som er viktig for deg, og får deg til å søke mer av det. En typisk glede er gjensynsglede. Den gjør at du kjenner hvor godt det er å være med en som betyr mye for deg.
Sinne som sunn primærfølelse er reaksjonen som kommer når noe truer noe som er viktig for deg. Altså vekkes sinne ofte av at viktige behov og verdier står på spill, at noen behandler deg eller dine nærmeste dårlig, tråkker over dine personlige grenser eller at noen hindrer deg i å oppnå noe som er viktig for deg. Sinne er det som gir deg styrke og kraft til å beskytte og stå opp for deg selv, for andre, og for dine verdier når du trenger det.
Ofte dekker sinne over mer sårbare følelser som tristhet, skam eller frykt. Et typisk mønster, spesielt for menn, er å bli sint når du egentlig er trist. Det er også vanlig å vise sinne når man egentlig føler seg skamfull eller mindreverdig. Sekundært sinne kan variere i uttrykk fra irritasjon til sterkt raseri. Noen viser også sinne instrumentelt hvor de bruker aggresjon for å oppnå det de ønsker.
Der skyld er følelsen av å ha gjort noe feil, så er skam mer følelsen av å være feil. Altså dreier det seg ikke bare om noe du har gjort, men om deg som person, og at du føler du ikke er god nok, ikke strekker til eller er mindre verdt enn andre. Du kan skamme deg over utseendet ditt, noe du ikke får til, eller egenskaper ved hvem du er.
Skam handler på mange måter om å være en del av et fellesskap og være bra nok for flokken. Du skammer deg når du føler at du er utenfor flokken din, enten dette er samfunnet, familien, vennegjengen, parforholdet eller arbeidsplassen. Skam vekkes også når du har blitt ydmyket, eller når du opplever at noe truer din tilhørighet i gruppen.
Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.
Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg.
Det mest grunnleggende behovet i avsky og forakt er å beskytte seg mot sykdom og ting som er farlig for en selv eller flokken. I en mer avansert forstand er behovet å beskytte seg mot noe som truer ens verdier, eller mot noe som truer flokken.
Avsky kan også være problematisk. Når mennesker blir utsatt for mishandling eller på måter blir fortalt at de er ubrukelige, kan de oppleve selvforakt og gå løs på seg selv med rus, selvskading eller selvmordsforsøk. Andre igjen kan vende denne forakten utover og er da på konstant jakt etter fiender eller trusler mot flokken/samfunnet. I slike tilfeller er problemet ofte en kombinasjon av mange vanskelige følelser.