Støtt en venn i sorg
1075
portfolio_page-template-default,single,single-portfolio_page,postid-1075,bridge-core-1.0.7,,qode_grid_1200,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-18.2.1,qode-theme-bridge,disabled_footer_bottom,wpb-js-composer js-comp-ver-6.0.5,vc_responsive

Støtt en venn i sorg

En venn i sorg

 

Hvis du har en venn som er i sorg kan det være vanskelig å vite hva man kan gjøre for å være en god støtte. Denne usikkerheten kan i verste fall føre til at den som sørger blir utelatt fra sosiale begivenheter og at folk rundt unngår dem i frykt for å si noe galt eller fordi de mangler kunnskap om hva de skal si eller gjøre.

 

Mennesker i sorg går gjennom mange intense følelser, og sorg kan være overveldende. Som venn kan man oppleve at den etterlatte gråter, er sint, har angst, irritabel og tilbaketrukket. Det beste er å være tålmodig og forståelsesfull overfor disse følelsesuttrykkene, det er normale reaksjoner på å ha mistet noen.

Etterlatte ved selvmord

 

Noen ganger kan den sørgende føle seg skamfull og isolert på grunn av det sosiale stigmaet som knyttes til selvmord. Dette kan man avhjelpe med å være til stede og vise at man ikke avviser dem. Som venn er det viktig å spørre hva du kan bidra med for å hjelpe.

 

Det kan være krevende å støtte noen som har mistet en av sine kjære i selvmord. Som hjelper kan man selv trenge støtte ved for eksempel å snakke med venner eller familie, eller at det settes av tid til å gjøre hyggelige ting.

Last ned brosjyren «Til deg som har mistet noen ved selvmord»
Fra LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

Hva kan du gjøre?

 

Man kan hjelpe ved å være sammen med den etterlatte, vise at man bryr seg, for eksempel gjennom praktisk bistand. En av de viktigste tingene man kan gjøre, er å lytte. La den etterlatte snakke når han/hun er klar for det.  Vær tålmodig, en viktig del av bearbeidelsen til den sørgende er å fortelle sin historie gang på gang.

 

Unngå å gi råd om hvordan han eller hun skulle eller burde reagere, mennesker sørger ulikt. Noen foretrekker å være for seg selv, mens andre opplever det som godt å ha mennesker rundt seg. Hvis den etterlatte ikke ønsker å snakke, respekter dette uten å trekke den slutning at han/hun ikke sørger, fordi de ikke viser det offentlig. 

 

Respekter at mennesker sørger ulikt. For noen er det naturlig å gå videre med sine liv relativt raskt, mens andre trenger lengre tid.

Hva kan du si?

 

Det kan være vanskelig å snakke om døden, men det er bedre å si «Jeg vet ikke hva jeg skal si» enn å unngå den sørgende. Uttrykk medfølelse så raskt som mulig, da dette blir vanskeligere etter hvert hvis det utsettes. Hvordan den etterlatte reagerer, gir en følelse av om det er ok å snakke om det som har skjedd eller ikke. Spør ikke så mye om detaljene rundt dødsfallet, la den etterlatte komme med så mye informasjon som han/hun ønsker.

 

Noen ganger vil det være usikkerhet knyttet til om det var et selvmord eller ikke. Unngå å bidra til spekulasjoner. Det er bedre å spørre om hvordan den etterlatte har det og hva man kan bidra med for hjelpe, enn å komme med utsagn som «Jeg vet hvordan du har det».

Deler av teksten er hentet fra LEVEs brosjyre ‘Til deg som har mistet noen ved selvmord’

Kort fortalt er laget av NRK Skole, TV Inter, Blå Kors, Mental helse og Høgskolen i Innlandet med støtte fra Utdanningsdirektoratet og Extrastiftelsen